Trådløs teknologi skader arvestoffet
Det har lenge vært kjent at elektromagnetisk stråling kan skade arvestoffet i levende organismer. Elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner og annet trådløst utstyr øker blant annet det oksidative stresset i cellene, noe som er vist å kunne føre til både enkle og doble brudd i cellenes DNA-struktur. Slike skader kan ofte repareres av cellenes egne DNA-reparasjonsmekanismer, men forskning viser også at elektromagnetisk stråling i tillegg hemmer disse reparasjonsmekanismene. Kombinasjonen av økt cellestress og redusert reparasjonsevne øker derfor sannsynligheten for celledød og ukontrollert celledeling – altså kreft. Skader som oppstår i sædceller og eggceller blir sjelden reparert. Skader i kvinnelig mitokondrie-DNA, som også er en påvist effekt av denne typen stråling, går alltid i arv, og konsekvensene av slike skader vil først vise seg i kommende generasjoner.
Visste du at det er flere studier som viser genskader ved eksponering for elektromagnetisk stråling enn det er studier som ikke viser det?
BioInitiative-rapporten (tillegg utarbeidet av Dr. Lai i 2014) fant at blant nyere tilgjengelige studier (fra 2007–2014) er det et betydelig større antall som finner økt grad av genskader etter eksponering for radiofrekvent stråling enn studier som ikke gjør slike funn: 65 % av studiene viste økte genskader etter eksponering, mens 35 % ikke gjorde det. For lavfrekvent stråling viser statistikken at hele 83 % av studiene i samme periode finner genskader mens kun 17 % ikke finner slike skadevirkninger.
Mahmoudabadi, F.S., Ziaei, S., Firoozabadi, M., Kazemnejad, A. (2015). Use of mobile phone during pregnancy and the risk of spontaneous abortion. Journal of Environmental Health Science & Engineering, 13:34. [PubMed]
Schwarz C, et al., (2008). Radiofrequency electromagnetic fields (UMTS, 1,950 MHz) induce genotoxic effects in vitro in human fibroblasts but not in lymphocytes. Int Arch Occup Environ Health, 81(6):755-67. doi: 10.1007/s00420-008-0305-5. [PubMed]
Burlaka, A., Tsybulin, O., Sidorik, E., Lukin, S., Polishuk, V., Tsehmistrenko, S., Yakymenko, I. (2013). Overproduction of free radical species in embryonal cells exposed to low intensity radiofrequency radiation. Exp Oncol., 35(3), 219-225. [PubMed]
Blank, M., & Goodman, R. (2011). DNA is a fractal antenna in electromagnetic fields. Int J Radiat Biol., 87(4), 409-15. [PubMed]
Güler G , Tomruk A , Ozgur E , Sahin D , Sepici A , Altan N, Seyhan N. (2012). The effect of radiofrequency radiation on DNA and lipid damage in female and male infant rabbits. International Journal of Radiation Biology. 88(4), 367–373. [PubMed]
Xu S, Zhou Z, Zhang L, Yu Z, Zhang W, Wang Y, Wang X, Li M, Chen Y, Chen C, He M, Zhang G, Zhong M. (2010). Exposure to 1800 MHz radiofrequency radiation induces oxidative damage to mitochondrial DNA in primary cultured neurons. Brain Research, 22(1311), 189-96. [PubMed]
Ruediger HW. (2009). Genotoxic effects of radiofrequency electromagnetic fields. Pathophysiology, 16(2-3), 89-102. [PubMed]
Elektromagnetisk stråling genererer reaktive oksygenradikaler som kan skade både cellemembranene, cellenes organeller og arvestoffet. Oksygenradikalene kan til en viss grad nøytraliseres av antioksidanter som melatonin og andre stoffer og vitaminer vi får i oss gjennom et sunt og variert kosthold. Hvis DNA-skadene er alvorlige, vil cellen som regel slutte å funksjonere og dø. Hvis mekanismene som regulerer celledelingen blir skadet, kan det føre til utvikling av kreft.
Det Internasjonale Kreftforskningsbyrået, IARC (International Agency for Research on Cancer), som er en del av WHO, klassifiserte i 2011 radiofrekvent stråling fra mobiltelefoner, mobilmaster, Wi-Fi, osv. som «mulig kreftfremkallende», klasse 2B. Dette er i samme kategori som DDT, blyholdig bensin og kloroform. Flere forskere på feltet argumenterer i dag for en enda strengere klassifisering. Se for eksempel her og her. Men allerede dagens klassifisering er så alvorlig, gitt den massive eksponeringen i dagens samfunn, at det i seg selv bør være nok til å utløse føre-var-tiltak.
Både sædceller og eggceller kan få DNA-skader av elektromagnetisk stråling. DNA-skader som oppstår i slike celler blir normalt ikke reparert. Mitokondriene i cellene har sitt eget DNA. Hvis DNA-et i mitokondriet i en eggcelle blir skadet, vil skaden gå i arv fra mor til datter i generasjon etter generasjon så lenge det er jenter i familien. De skadene som allerede er påført eggcellene til dagens småjenter fra trådløs teknologi, vil tidligst vise seg når barnet selv får barn, og kanskje generasjoner etter dette. Vi kan ikke si noe om hvilke fysiske og nevropsykiatriske skader som vil oppstå, for dette vil avhenge av en rekke genetiske, epigenetiske og livsstilsrelaterte forhold. Det eneste vi kan si er at konsekvensene av slike nedarvede, kumulative genskader hos jenter kan bli svært alvorlige, både for den enkelte og for samfunnet. En samling av 312 publiserte studier som viser skadevirkninger på fertilitet og graviditet finner du i denne bibliografien (sist oppdatert i 2012).
Det er svært viktig at du får dine egne barn til å forstå at arvestoffet i eggcellene kan få skader som ikke kan repareres, og at dette kan gi spontanaborter og infertilitet, eller skader som først vil vise seg i kommende generasjoner. Guttenes sædceller modnes i gjennomsnitt i løpet av 3 måneder, mens jentene får sine eggceller én gang i livet, tidlig i svangerskapet. Genskadene er derfor kumulative; de øker med eksponering over tid. For å redusere sannsynligheten for genskader i kommende generasjoner bør hverken gutter eller jenter i fruktbar alder som har tenkt å få barn, ha aktive trådløse sendere fra mobiltelefoner, trådløse telefoner (DECT), nettbrett, PC-er, trådløse rutere, walkie-talkies eller annet trådløst utstyr i nærheten av eggstokker og testikler.
Trykk her for å laste ned alle annonseplakatene.
Trykk så på «Download» og logg inn, eller velg «Or continue with download only» (du trenger ikke en Dropbox-konto hvis du velger dette).
