Elektromagnetiske felt (EMF) påvirker oss hver dag i ulike mengder. Mobilstråling kan påvirke oss i kortere eller lengre perioder avhengig av hvor mye vi snakker i mobiltelefonen. En del av oss er utsatt for relativt høy eksponering hver time vi oppholder oss hjemme i vår egen bolig. I tillegg plasseres mobilsendere steder der barn oppholder seg, som utenfor barnehager, skoler og idrettsplasser, med beroligende ord om at dette ikke er farlig. Denne artikkelen vil forsøke å tydeliggjøre hvorfor vi mener det er grunn til å være kritiske selv om mange undersøkelser sier EMF er ufarlig.

Historien gjentar seg
Opp gjennom historien har vi sett flere eksempler der noe som er sagt å være ufarlig, har vært akkurat det motsatte.. I Norge har vi blant annet sett Nordsjødykkerne, som nå har fått yrkesskadeerstatning etter å få fått kreft. Vi har sett virkninger av arbeid med kjemikalier på 70- og 80-tallet. Iinternasjonalt har langtidsvirkningene av røyking, amalgam og asbest kommet for en dag. Elektromagnetisk stråling, spesielt langvarig eksponering, frykter vi at kan føye seg inn i denne rekken.

Undersøkelser og usikkerhet
Et vanlig argument for å konkludere med at mobiltelefon er ufarlig, er at man kunne forvente et hopp i antall tilfeller av hjernekreft et gitt antall år etter at mobiltelefonen ble innført. Denne antagelsen må bygge på at man antar at det tar like lang tid å utvikle hjernesvulst for alle, og at man ikke har innført noen andre lignende strålekilder i tiden før og etter, for da ville dette hoppet uansett ha blitt kamuflert. Vi mener at det nettopp er dette som har skjedd. For eksempel hadde DECT-telefonen blitt innført rundt 5 år tidligere, i 1987, og denne telefonen er også en sterk strålekilde. I tillegg fantes mobiltelefoner lenge før flertallet av befolkningen fikk slike. Deretter må man også se på utbredelsen, både i tid og geografi. Bruksmønsteret for mobiltelefoner var svært annerledes til å begynne med enn hva det er i dag. Det var MYE dyrere å ringe. Det var vanlig at et ringeminutt kostet 7 kr på slutten av 90-tallet . Det vil si at en timinutters samtale kostet 70 kroner den gangen. I tillegg kan man anta at en hjernesvulst ikke bruker like lang tid på å bli oppdaget for alle som blir rammet.

Flere undersøkelser har rapportert om en økning på 20-40 prosent i antall tilfeller av hjernesvulst og hjernekreft de siste 10-20 årene, men Statens strålevern frikjenner stråling fra mobiltelefoner blant annet fordi økningen ikke har kommet innenfor et kort tidsintervall. Vi mener deres argumentasjon ikke er overbevisende.

Usikkerhet ved testgrupper
Fordi man ikke vet hvem som egentlig blir eksponert for elektromagnetisk stråling, er det mye vanskeligere å avdekke skadelighet ved EMF enn for eksempel skadelighet ved røyking. Dermed er det vanskelig å lage testgrupper. Dersom man tar for seg boligområder, er det enorme forskjeller i eksponering. I noen leiligheter kan man for eksempel ha mange hundre eller tusen ganger så høy eksponering som i naboleilighetene. I tillegg er folk eksponert på jobb og utenfor hjemmet, så dermed kjenner man ikke den reelle eksponeringen for hver gruppe. I tillegg dreier det seg om sykdomsformer som bruker lang tid på å utvikles. Videre skal funnene statistisk sett være sikrere enn 95 %.

Summen av dette gjør at det er vanskelig – kanskje nesten umulig – å påvise skadelighet. Det er så mange faktorer man ikke har kontroll på. Men det betyr ikke at EMF ikke er farlig.

Det finnes en rekke undersøkelser som viser at EMF er ufarlig, og som Statens strålevern støtter seg på. Ofte er disse undersøkelsene laget på samme måte som eksempelet vi har laget under. Vi vil bruke røyking som et eksempel fordi vi alle vet såpass mye om skadeligheten av tobakk.

Er røyking skadelig? Test 1:
La 10 testpersoner røyke 6 minutter hver dag i 3 uker.
Konklusjon: Test1 viser at testpersonene ikke tok skade av røyking.

Er røyking skadelig? Test 2:
La 10 testpersoner røyke 7 minutter hver dag i 3 uker.
Konklusjon: Test2 viser at testpersonene ikke tok skade av røyking.

Er røyking skadelig? Test 3:
La 10 testpersoner røyke 8 minutter hver dag i 3 uker.
Konklusjon: Test3 viser at testpersonene ikke tok skade av røyking.

Vi har nå altså ved 3 mot 0 undersøkelser konkludert med at røyking er ufarlig.

Om vi hadde tidoblet antall røykeminutter og økt perioden fra 3 uker til 30 år (!), er det fortsatt ikke sikkert vi kunne ha konkludert med at røyking er farlig. Selv om to av personene hadde fått lungekreft, ville ikke dette ha vært en signifikant økning som ikke kunne tilskrives tilfeldighetene, altså ville det ikke ha vært 95% sikkert eller mer at lungekrefttilfellene skyldtes røyking. Dette viser litt hvor vanskelig det er å påvise skadelighet av noe som vi vet er så farlig som røyking.

Når man ser samlet på faktorene nevnt over, mener vi at mobilstråling ikke er bevist å være ufarlig. Det er også verdt å merke seg at en undersøkelse som viser farlighet, ikke kan motbevises av en annen undersøkelse, med mindre det er akkurat det samme som testes. I tillegg sier forskningssjefen i Norge at det er innholdet i en undersøkelse, og ikke antallet undersøkelser, som er det viktige.