Rundt mobilmaster, TV-er, PC-er, mobiltelefoner, trådløst utstyr, mikrobølgeovner og radarer er det høyfrekvente felt (HF). TV-signalsendere og de forskjellige basestasjonene for mobilkommunikasjon sender i frekvenser i området mega- og gigaHertz (MHz = 106 Hz, GHz = 109 Hz). Radiofrekvente felt måles i mikro- eller milliWatt per kvadratmeter (µW/m² = 10-6 W/m², mW/m² = 10-3 W/m²) eller i Volt per meter (V/m). Det er mulig å skjerme seg mot høyfrekvente felt, men det krever gode forkunnskaper eller profesjonell hjelp.
Grenseverdier i Norge
I de senere år har det kommet mange studier som forsterker mistanken om at det er usunt å holde en «mikrobølgesender» inntil hodet. Stadig flere mennesker opplever plager som tretthet, hodepine og en generell følelse av ubehag etter lange mobiltelefonsamtaler. Det finnes også mange mennesker (f.eks. Gro Harlem Brundtland) som ikke tåler å være i nærheten av andres mobiltelefoner, selv når disse er i flymodus. Selv om vi ennå ikke forstår akkurat hvorfor de ikke tåler mobiltelefonen er det udiskutabelt at mange mennesker opplever ubehag ved bruk, og det burde i seg selv være årsak til forsiktighet.
ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) er en komite i WHO (World Health Organization) som har anbefalt grenseverdier for EMF. Det er stor uenighet om disse grenseverdiene, men norske myndigheter har valgt å følge anbefalingen satt av ICNIRP. Flere land i Europa har, til tross for anmodning fra WHO om å følge disse grenseverdiene, valgt å sette dem ned. Senest ut var Belgia, som satte ned grensen for UMTS/3G (tredje generasjons mobiltelefoniteknologi) fra 61 V/m til 3 V/m. Dette på grunn av omfattende klager på søvnproblemer i Brüssel etter innføring av denne teknologien.
Disse verdiene er det umulig å overstige, med mindre man står nærmere enn én til to meter fra selve senderne på basestasjonene. Så i praksis, sett fra et helseperspektiv, er grenseverdiene irrelevante.
For en fullstendig liste over gjeldende grenseverdier for TETRA, GSM, UMTS/3G, radiolinjer, jordstasjoner for satellitter, radioaksess/WIMAX, WLAN/Wi-Fi, radarer og TV i Norge, se nettstedet til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Til sammenlikning har følgende land valgt andre grenseverdier (UMTS): – Kina: 0,10 W/m² = 100 000 µW/m² – Sveits: 0,10 W/m² = 100 000 µW/m² – Russland: 0,10 W/m² = 100 000 µW/m² – Italia: 0,16 W/m² = 160 000 µW/m² – Østerrike (anbefalt): 0,01 W/m² = 10 000 µW/m²
Kina, Sveits og Russland har altså en grenseverdi som er 1/100 av ICNIRPs anbefalinger. Russiske og flere sentral- og østeuropeiske lands grenseverdier er satt ut fra en overbevisning om at langtidspåvirkning av RF-felt er helseskadelig. Russisk og østeuropeisk medisinsk litteratur inneholder mange rapporter om helseeffekter fra lavere nivåer av RF-felt, spesielt hodepine, tretthetssyndrom, overfølsomhet, søvnproblemer og svimmelhet for arbeidere i radiofabrikker. Kinesisk litteratur har tilsvarende rapporter. Russisk litteratur inneholder også referanser til mikrobølgesyke. Mikrobølgesyke er en ikke-anerkjent sykdom i vestlig medisin.
At to nettleverandører skal ha hvert sitt nett, med krav til landsomfattende dekning, betyr dobbel strålebelastning for befolkningen. Ny teknologi (3G, digitalt bakkenett, osv.) med flere nettleverandører i parallell, gir tilsvarende økt belastning. En skulle tro at disse oppgavene kunne bli løst på samme måte som veier, vann, avløp og strøm.
På nettstedet til Statens strålevern kan man lese at det på basis av dagens kunnskap og anbefalte retningslinjer antas at bruk av mobiltelefoner og andre trådløse telefoner ikke innebærer noen risiko for helseskade. Videre står det at man ikke helt kan utelukke at svake radiofrekvente felt fra mobiltelefonen kan ha negative helseeffekter. Forskning pågår, og det vil ta flere år før man med sikkerhet kan avgjøre om de elektromagnetiske feltene fra mobiltelefonen utgjør en helserisiko for mennesker.
Folkets Strålevern mener at ovenstående er grunn nok til å benytte føre-var-prinsippet.
Basert på kunnskap fra dem som har erfaring med helseproblemer i forbindelse med EMF, anbefaler Folkets Strålevern at grenseverdiene for langtidseksponering, spesielt ved soveplass og arbeidsplass, bør være 10 µW/m² for friske, voksne mennesker. For syke og barn bør soveplassen ha så lave verdier som mulig. Det er mulig å skjerme høyfrekvent stråling så godt som 100 % der man sover.
Mobiltelefoner avgir helseskadelig stråling. I dag kreves det at SAR-verdien for den enkelte mobiltelefon oppgis. Selv om mobiltelefonens effekt er liten, kan den radiofrekvente strålingen kroppen eksponeres for bli betydelig når telefonen holdes nær kroppen. Deler av denne strålingen kan tas opp i kroppens vev og bli omdannet til varme. Denne oppvarmingen kan, dersom den er høy nok, gi akutte biologiske effekter. Mengden energi som kroppen tar opp måles ved SAR (Specific Absorption Rate), som angis i watt per kilo (W/kg) i 10 g vev.
Bruken av mobiltelefon har økt betydelig de siste årene, og basestasjoner er installert over hele landet. Dette har ført til økt bekymring for mulige helseskader ved bruk av mobiltelefon og ferdsel i nærheten av basestasjoner. Basert på dagens kunnskap og internasjonalt anbefalte retningslinjer antar Statens strålevern at bruk av mobiltelefoner og andre trådløse telefoner ikke innebærer risiko for helseskade, men de mener videre at det ikke kan utelukkes at svake radiofrekvente felt fra mobiltelefonen likevel kan ha negative helseeffekter.
Stadig flere mennesker opplever en varierende grad av ubehag ved bruk av mobiltelefon. Mange mennesker tåler overhodet ikke å bruke mobiltelefon selv, mens andre tåler heller ikke å være i nærheten av andres mobiltelefoner, selv når de ikke er i bruk. Dette kan være vanskelig å forstå for de som selv ikke merker noe særlig ubehag, men det er allikevel et faktum. Det er et stort spørsmål om alle vil reagere på mobiltelefonen etter hvert. Kanskje noen mennesker er – av forskjellige grunner – mer disponert enn andre.
SAR-verdier og den grenseverdien som Statens strålevern har satt for mobiltelefoner, er satt ut fra foreldede teorier. Disse teoriene bygger på forestillingen om at den eneste biologiske effekten av mikrobølger er oppvarming av vev; en termisk effekt. De nåværende grenseverdiene er satt slik at skadelig oppvarming ikke skal skje, men denne teorien har vist seg uholdbar. Tusenvis av forskningsresultater har påvist at mikrobølger har andre biologiske effekter enn de termiske. Blant annet kan arvestoffet påvirkes. Ikke-termiske effekter har blitt påvist ved mye lavere verdier enn de nåværende grenseverdiene. Blant annet har økt risiko for hjernesvulst blitt påvist i flere studier av høy vitenskapelig kvalitet.
Folkets Strålevern er bekymret over at myndighetene neglisjerer vitenskapelige resultater som påviser alvorlige biologiske effekter fra mobilstråling langt under de nåværende grenseverdiene. Under slike betingelser bør man bruke føre-var-prinsippet. I praksis betyr det at ytterligere utbygging av mobilnettet må stoppes, og omfattende tiltak må vedtas for å minimere eksponeringen for stråling fra mobiltelefoner og senderantenner.
Hverdagen er svært vanskelig for mange av de som er el-overfølsomme/allergiske. De tåler ikke å kjøre trikk, buss, drosje eller tog. De tåler ikke å gå på kino, i teater, i opera eller i kirken. De kan ikke gå til offentlige kontor, butikker, barnehage, skole eller universitet. De kan i det hele tatt ikke være i tettbebygde strøk. Det finnes flere «flyktninger» i Norge som bor i hytter og campingvogner, i ly av terrenget. I motsetning til lavfrekvente felt skjermes høyfrekvente felt av terreng, tildels av murvegger og av skjermingsmaterialer.
Mobiltelefonen brukes ikke lenger bare til å ringe og sende tekstmeldinger. Dette gjør den mer og mer uunnværlig. Mange bruker f.eks. mobiltelefonen til vekking. Da ligger den som regel rett ved hodet hele natten. Mange ungdommer sover med mobiltelefonen under puten i tilfelle de skulle få noen «livsviktige» meldinger i løpet av natten. For de som ikke venter på en viktig samtale mens de sover er det en god ide å skru av mobiltelefonen om natten. Legg den i tilfelle så langt unna kroppen som mulig (skru heller opp ringelydnivået) hvis den må være på.
En babymonitor er i praksis en aktiv mobiltelefon rett i nærheten av spebarnet. Hvis foreldre som bruker slikt utstyr hadde vært klar over hvilke høyfrekvente felt spebarnet deres utsettes for og mulige skadevirkninger, er det mye som taler for at mange ville ha sluttet å bruke det. Så langt som mulig bør en derfor unngå bruk av babymonitor, men bruk i tilfelle aldri en trådløs babymonitor, hverken lyd eller bilde. Plasser senderen lengst mulig unna barnet, og mottakeren lengst mulig unna kroppen din.
Mobile kontor har blitt veldig populært i det siste, og teleselskapene anbefaler alle å kutte fasttelefon og å gå over til kun mobiltelefon. Dette er ingen god strategi. Folkets Strålevern anbefaler å bruke fasttelefon i stedet for mobiltelefon så ofte det er mulig. IP-telefon (via internett) er også en god løsning. IP-telefoner er analoge telefoner og avgir mindre felt enn ISDN-telefonene.
Det er store forskjeller på feltene fra de forskjellige mobiltelefonene, og det er forskjellige felt fra samme mobiltelefon i forskjellige dekningsområder. Feltene er alltid høyest først, så justeres effekten ned til det som er nødvendig. Det kan derfor være lurt å vente noen sekunder etter at samtalen har blitt koblet opp før du tar mobiltelefonen inntil øret. RF-måling av mobiltelefoner er i størrelsesorden 100–10 000 µW/m² ved én meters avstand. Grenseverdien i Norge er 1 000 ganger høyere enn dette.
I påvente av flere forskningsresultater anbefaler Folkets Strålevern at man bruker tekstmelding i stedet for å ringe, og hvis du må ringe bør du bruke høyttalerfunksjonen slik at du kan plassere telefonen lengst mulig unna kroppen under samtalen. Det mest utsatte området er innenfor en radius på ca. 15 cm fra senderen. Oppbevar derfor aldri telefonen på/nær kroppen (f.eks. lommer, BH, veske, ryggsekk). Bruk av håndfriutstyr anbefales kun hvis det er av typen «air tube headset». Andre tiltak kan være å bruke telefonen kun der dekningen er god, f.eks. nær vinduer dersom man er i murhus, samt å begrense samtaletiden. Jo dårligere dekningen er, jo mer styrke må mobiltelefonen bruke for å kunne sende. Ved høyere styrke avgir den mer stråling, og de skadelige radiobølgene trenger lenger inn i kroppen. Skru av telefonen om natten. Hvis du må være tilgjengelig, legg den så langt unna kroppen som mulig.
Fordi barn har et langt liv foran seg, og fordi et barn ikke kan ta ansvar for egne valg og konsekvenser for helse, anbefaler Statens strålevern at barn bør bruke håndfriutstyr og å avstå fra unødig bruk av mobiltelefon. Folkets Strålevern mener det trengs sterkere advarsler. Det er ingen gode grunner til at barn skal bruke mobiltelefon i det hele tatt, bortsett fra hvis liv står på spill. Argumenter som at «vi vet hvor barna er når de har mobiltelefon», holder ikke. Det bør innføres et absolutt forbud mot mobiltelefoner i barnehager, på skoler og på universiteter. I tillegg til barn, må også tenåringer, gravide og personer med nedsatt eller utsatt helse, frarådes bruk av mobiltelefon med mindre liv står på spill. Ikke tro at en type mobiltelefon er tryggere enn en annen; en «trygg» mobiltelefon finnes ikke. Viderekoble også telefonen til fasttelefon når du er hjemme.
Folkets Strålevern mener også at det bør påbys håndfriutstyr og utvendig antenne i bil. Ved en mobilsamtale inne i en bil vil strålingen fra telefonen rikosjettere inne i karosseriet, og dette kan bidra til å gjøre føreren ukonsentrert og uvel. Ved utvendig antenne blir strålingen holdt utenfor bilen.
Trådløse telefoner
Trådløse telefoner bruker samme teknologi som mobiltelefoner. Kommunikasjonen foregår ved å sende radiosignaler mellom håndsettet og basestasjonen. Den trådløse telefonen gir samme kategori stråling som mobiltelefonen. Frekvensen til en radiobølge er avgjørende for hvor langt inn i hodet energien kan trenge. Høyere frekvens gir mindre inntrengningsdybde. Trådløse telefoner bruker frekvensen 1 900 MHz; samme størrelsesorden som frekvensen for mobiltelefoni (900, 1 800 og 2 100 MHz). Basestasjonen sender de samme signalene som et håndsett, men vil alltid befinne seg i lengre avstand fra kroppen. Basestasjonen er som en mobilmast inne i leiligheten. De fleste typer trådløse telefoner (DECT) stråler hele døgnet, også når telefonen ikke er i bruk.
Mens en mobiltelefon kan være nødvendig når man er på farten, er en trådløs telefon unødvendig i hjemmet. Hvis du ikke ønsker eller ikke har mulighet for kablet telefon er mobiltelefonen tryggere, for når en trådløs telefon er koblet til strøm stråler den fra både den håndholdte enheten og baseenheten. Du blir altså eksponert for stråling fra to plasser. Det er mulig å kjøpe trådløs telefon som stråler mindre ved samtaler, og som er strålefri når den ikke er i bruk. Søk etter «ECO DECT» og «ECO DECT Plus». Elkjøp selger telefoner med betegnelsen: «strålefri ECO Mode Plus». Spør i butikken og sjekk bruksanvisningen nøye slik at du ikke kjøper feil. Har du måleapparat kan du måle strålenivået når du tester den hjemme, og benytte deg av 30 dagers åpent kjøp hvis du er misfornøyd.
Folkets Strålevern anbefaler uansett å levere din trådløse telefon til et godkjent sted for spesialavfall. I alle fall er det viktig å tenke på at basestasjonen er plassert lengst mulig unna alle soveplassene, og at denne telefonen brukes minst mulig. Det er også mulig å dra ut kontakten til basestasjonen om natten og når telefonen ikke brukes.
Trådløse nettverk
Trådløse nettverk/WLAN/Wi-Fi (Wireless Local Area Network) blir i økende grad installert i hjem, på kontor og på skoler. De ulike komponentene i nettverket kommuniserer med hverandre ved hjelp av radiosignaler med frekvens rundt 2 400 MHz. En eller flere basestasjoner (tilknytningspunkt) sørger for radiodekning i lokalet der trådløs tilkobling er aktuelt. Dette er en sender/mottaker som via kabel er koblet til kabelnettet. Alle arbeidsstasjoner (stasjonær eller bærbar PC) har et nettverkskort som sender signaler til basestasjonen.
Hvis man ikke ønsker å ha en mobilmast rett utenfor boligen bør man, slik som med DECT-telefoner, også unngå å ha trådløst nettverk i huset. Trådløse telefoner og WLAN bruker samme teknologi som mobilmastene og avgir tilsvarende felt som mobilmastene utenfor.
Maksimalt tillatt utstrålt effekt i det aktuelle frekvensbåndet for WLAN er 100 mW (0,1 W). Normal rekkevidde for disse radiosignalene er ca. 100 meter. Nettverkskortet i PC-en som kobler seg trådløst til nærmeste basestasjon inneholder også en radiosender med maksimaleffekt på 100 mW (0,1 W). Det er mulig å justere denne effekten slik at PC-en sender med enda lavere effekt. Til sammenligning sender en mobiltelefon med full effekt gjennomsnittlig på 250 mW (0,25 W).
Forskning så langt viser biologiske effekter ved eksponering for lavere nivåer enn de anbefalte retningslinjene. Derfor anbefaler Folkets Strålevern at trådløse rutere erstattes med fiberkabel. Husk å skru av PC-ens trådløse funksjon slik at den ikke søker etter mulige trådløse nett i området. Man bør unngå å plassere en bærbar PC direkte på fanget, og den bør ikke brukes mens den er koblet til strøm. Sørg derfor for å ha nok batterikapasitet hvis du planlegger å bruke den i lengre perioder. Bruk kablet mus og tastatur. Unngå bruk av enheter som ikke kan kobles til kabel.
Det kan være praktisk med trådløst nett – men til hvilken pris? Inne i hus og leiligheter er det ingen grunn til å installere en trådløs ruter, selv om installatøren foreslår det av makelige grunner og det kan virke greit uten kabler. En annen grunn enn den helsemessige til å velge kabel, er høyere pålitelighet samt mulighet for å koble seg fra internett, for bedre sikkerhet. En trådløs forbindelse gjør PC-en sårbar hele tiden den er koblet til internett.
Hvis det er fysisk umulig å installere kablet nettverk eller hvis du allikevel velger trådløst nettverk i huset, må det utvises stor forsiktighet ved installasjon og bruk. Det bør legges opp til god avstand mellom personer og sendere/antenner. Det anbefales på det sterkeste at man slår det av om natten og/eller når det ikke er i bruk. Det er verre å få slått av naboens trådløse nett, men er det rimelig at man skal akseptere belastningen ved at naboens trådløse felt trenger inn i ens eget hus?
Mikrobølgeovner
Det er forbudt å bruke mikrobølgeovn til oppvarming av morsmelk på sykehus i Norge, for spedbarn utvikler ikke immunsystemet som de skal. Folkets Strålevern mener den kunnskapen vi har i dag tilsier at mikrobølgeovner bør forbys. I Sovjetunionen var mikrobølgeovner forbudt. Det er meget høye felt rundt ovnen når den er i bruk, og med tiden kan tetningen bli så dårlig at det kan lekke stråling fra ovnen.
Hva gjør mikrobølgeovnen med maten? Begrepet «levende mat» mister sin betydning etter en runde i en mikrobølgeovn. I dag er det vanlig at de eldre får tilkjørt middagsmat som skal varmes i mikrobølgeovn hver dag. Hva gjør det med deres immunsystem?
Mikrobølgeovner er vanlig på bensinstasjoner og hurtigmatrestauranter der ungdom har deltidsjobb. Det er all grunn til å tenke over helsebelastningen det gir.
Det beste rådet til alle husstander med en mikrobølgeovn: Lever den til et godkjent oppsamlingssted for spesialavfall (Elkjøp, o.l.).
Basestasjoner
Basestasjoner for mobiltelefoner er installert over hele landet. Mange er usikre på om de utsettes for helseskadelig stråling fra disse basestasjonene, og Statens strålevern mottar daglig henvendelser om dette. På grunnlag av dagens kunnskap og internasjonalt anbefalte retningslinjer vurderer Statens strålevern det slik at strålingen fra basestasjoner, slik de normalt monteres, ikke innebærer noen risiko for helseskade. Dette er Folkets Strålevern sterkt uenig i. En basestasjon består av flere antenneelementer og selve senderen. Senderen er plassert i en egen utstyrshytte eller i et eget rom. Basestasjonens antenner er som regel montert i master 10–50 meter over bakken, på fasader eller tak på bygninger. Hver antenne sender ut radiofrekvente signaler i en bestemt retning og signalene sendes ut nesten horisontalt.
Den store økningen i antall basestasjoner og antenner, med flere konkurrerende netteiere og flere mobiltelefonsystemer, har ført til en formidabel økning i strålebelastningen på mennesker. I tillegg kommer sendere for de trådløse systemene. Hvor mye tåler vi? Har vi forskjellige tålegrenser? Er noen mer sårbare enn andre? Hva med barn? Dette er nye systemer og vi har svært begrenset erfaring, og ingen erfaringer om langtidsvirkninger.
4G er det siste systemet for mobiltelefoni. Fra før av har vi GSM og 3G. 4G har enda høyere frekvens, rekkevidden blir kortere og sendeeffekten lavere, og det krever at basestasjonene står tettere. Det nye nødnettet (TETRA) er i ferd med og bygges, og noen steder bygger man også nett med AMS-målere (Smart Meters) for automatisk avlesning av strøm.
Strålingen fra en mast avtar raskt med avstanden fra antennen. Intensiteten på 100 meters avstand fra antennen er 10 000 ganger lavere enn på én meters avstand.
En stund etter Brennpunktprogrammet «En strålende dag», fra 23.9.2008, fikk vi den første oversikten over mobilbasestasjoner (finnsenderen.no), men den mangler ennå en del informasjon, blant annet det nye nødnettet. Dette er en grei oversikt å ta utgangspunkt i når man skal kjøpe ny bolig. Etter hvert som kunnskapen om elektromagnetiske felt og assosierte helseskader blir bedre kjent, vil det kunne få store konsekvenser for verdien på boliger som ligger i nærheten av slike sendere. Vi ser allerede at mange vegrer seg for å kjøpe hus i nærheten av høyspentkabler og transformatorer. Nærhet til mobilmast kan vise seg å være en enda større helsebelastning.
Vi har et godt utbygd radio- og TV-nettverk i Norge. Inntil nylig var dette analoge systemer. Studier fra Sverige viser at det er sammenheng mellom innføring av radio- og TV-master og økning av hudkreft. Nå oppdateres de fleste mastene med digitale sendere. Man bør ikke bo i nærheten av slike master. Det er kjent at radioamatører har en overhyppighet av visse kreftformer.
Radarer
Selv om radar er mye brukt innenfor militæret, har den etter hvert også fått mange sivile anvendelser, f.eks. innenfor fly- og skipsnavigasjon og kontroll, satellittovervåking, værradar og «politiradar» (fartsmåling).
Radarsystemer sender ut mikrobølger i form av korte pulser med høy effekt. De fleste radarer anvender en retningsbestemt antenne som sender en konsentrert «stråle» av elektromagnetisk energi. Antennen roterer normalt slik at radarstrålen endrer retning kontinuerlig (eller varierer utsendingsvinkelen i en sveipende bevegelse). Eksponeringen for mikrobølger er sterkt avhengig av avstanden til antennen. Jo nærmere antennen man befinner seg, jo sterkere er strålingen. Helt opp mot antennen kan eksponeringen nærme seg eller overskride de grenseverdiene som er satt for yrkeseksponert personell. Det er også mulig å få uønsket høy eksponering på fartøy hvis man klatrer i mastene og kommer nær radarantennene.
Det er uten tvil mange radaroperatører og naboer til radarer som har fått helseskader. Kvikk-saken har vært med på å bane veien for ytterligere opprydding. De grenseverdiene vi har i Norge i dag er basert på beregning av oppvarming av vev. Komplikasjoner etter Kvikk-saken kan neppe forklares med oppvarming av mannskapets celler, og spesielt ikke cellene til de barna som ikke var påstartet. Mødrene som bar frem barna befant seg heller ikke i nærheten av senderne, så alt tyder på at sædcellenes DNA ble skadet.
