Kilder til lavfrekvente felt

Elektriske felt oppstår der det er spenningsforskjeller. Et elektrisk apparat som er tilkoblet strømnettet blir omgitt av et elektrisk felt, selv når apparatet er avslått og det ikke går strøm gjennom det. Styrken på feltet øker når spenningen øker. Elektriske felt måles i volt per meter (V/m). Elektriske felt kan skjermes.

Magnetiske felt oppstår når det går strøm gjennom en ledning eller et elektrisk apparat. Størrelsen på magnetfeltet avhenger av strømstyrken, og feltet øker når strømmen gjennom lederen øker. Avslåtte apparater har ikke magnetfelt. Magnetfelt måles i tesla (T). Tesla er en stor enhet, og det er vanlig å angi magnetfelt i mikro- eller nanotesla (µT = 10^-6 T, nT = 10^-9 T). Skjerming av magnetfelt er vanskelig da de går relativt uhindret gjennom de fleste materialer.

Grenseverdier i Norge

Bestemmelser om ikke-ioniserende stråling (det elektromagnetiske spekteret med frekvenser under 1 016 Hz) er gitt i Forskrift om strålevern og bruk av stråling: «All eksponering av mennesker for ikke-ioniserende stråling skal holdes så lav som praktisk mulig». For publikum er grenseverdien for 50 Hz elektriske felt 5 000 V/m, for magnetfelt 200 000 nT. I yrkessammenheng er tilsvarende verdier henholdsvis 10 000 V/m og 500 000 nT.

Ved nyetablering av bygg, høyspentanlegg eller opprustning av slike anlegg, sier utkast til ny forvaltningsstrategi at en bør søke å unngå at bygg får magnetfelt over utredningsnivået på 400 nT. Internasjonal forskning viser en doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn når gjennomsnittsverdien for magnetfelt i hjemmet er over 400 nT. 400 nT er altså 500 ganger lavere enn anbefalt grenseverdi for publikum per i dag. Hovedsakelig på grunn av den økonomiske belastningen en opprustning innebærer gjelder ikke 400 nT for eksisterende anlegg, men basert på den seneste forskningen mener Folkets Strålevern at man også burde rydde opp i alle eksisterende anlegg.

Basert på kunnskap fra dem som har erfaring med helseproblemer i forbindelse med EMF, anbefaler Folkets Strålevern at grenseverdien ved lang eksponering, spesielt sove- og arbeidsplass, settes til 50 nT for friske, voksne mennesker og 20 nT for syke og barn. For elektriske felt bør den være 10 V/m.

Kilder til lavfrekvente felt er
– høyspentlinjer
– transformatorstasjoner
– varmekabler
– husholdningsapparater og klokkeradioer
– lavvoltslamper, lysstoffrør, transformatorer og ladere
– PC og TV

Høyspentlinjer

Folkets Strålevern mener det er skadelig å bo for nær en høyspentlinje. Mange mennesker som bor nær høyspentlinjer rapporterer om plager, og det er ofte et høyt antall krefttilfeller blant de som bor i nærheten. Det er påvist slike sammenhenger i flere studier. Spesielt er det flere studier som finner overvekt av leukemi hos barn, med doblet risiko for å få leukemi ved gjennomsnittsverdi for magnetisk felt i hjemmet over 400 nT. En norsk studie publisert i 2004 rapporterte 60 % økning i risiko for brystkreft blant kvinner eksponert for magnetfelt over 50 nT. En annen norsk studie rapportert i 2003 viste en sammenheng mellom ondartet føflekkreft og eksponering for magnetfelt fra høyspentledning.

En arbeidsgruppe avga i juni 2005 en rapport om elektromagnetiske felt og helse til Helse- og omsorgsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Arbeidsgruppen anbefalte at nåværende praksis videreføres, ved at man velger alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares med hensyn til merkostnader eller andre ulemper av betydning. Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Gruppen anbefalte 400 nT som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper.

Ved bygging av nye høyspentledninger bør man forsøke å unngå og legge dem nærme boligområder, barnehager, skoler, osv. Ved nyetablering av slike områder bør man unngå nærhet til eksisterende høyspentledninger. Der det er mulig bør man, ut ifra flere hensyn, velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom høyspentledninger og bebyggelse.

Ved vedtak om etablering av nye bygg eller høyspentanlegg som medfører at enkelte boliger får magnetfelt over 400 nT som gjennomsnittsverdi, anbefalte gruppen at informasjon om forholdet videreføres til beboere også ved senere salg eller leie av boligen. Dersom det gjelder barnehager eller skoler må slik informasjon også meddeles kommunale etater, samt bedrifter og private som er ansvarlige for utbygging og eventuell drift. Arbeidsgruppen anbefalte også at med dagens kunnskap og beskrivelse av risikosituasjonen, er riving av boliger eller fjerning av eksisterende ledninger, på grunnlag av forhøyet magnetfelt, generelt sett et for drastisk tiltak.

I arbeidsgruppen satt følgende personer:
– Avdelingsdirektør Gunnar Saxebøl, Statens strålevern (formann)
– Seksjonssjef Merete Hannevik, Statens strålevern
– Seniorrådgiver Anders Smith, Sosial- og helsedirektoratet
– Forsker Ellen-Marie Forsberg, De nasjonale forskningsetiske komiteer
– Seniorrådgiver Asle Selfors, Norges vassdrags- og energidirektorat
– Kommuneoverlege Olav Brunborg, Gjøvik kommune
– Overingeniør Rune Skatt, Bærum kommune
– Forsker Karl Gerhard Blaasaas, Forsvarets sanitet (sekretær)

Statens strålevern er landets fagmyndighet på stråling, og er ansvarlig for å ivareta helseaspektene knyttet til eksponering for elektromagnetiske felt fra høyspentanlegg.

Kommunene kan også innta en sentral rolle ved å ta hensyn til eksponering for elektromagnetiske felt fra høyspentanlegg i sin arealplanlegging og ved behandling av byggesøknader.

Statens strålevern, NVE, kommuner og netteiere skal inneha kunnskap om forskningsstatus på helseeffekter, forvaltningsstrategi og gjeldende lovverk.

På forespørsel fra utbyggere eller byggeiere skal ansvarlig nettselskap kunne beregne magnetfelt ved husvegg ut ifra oppgitte avstander, gi fakta om ledningens type og årlig gjennomsnittsbelastning, alternativt utføre målinger og beregnet årsgjennomsnitt på grunnlag av dette.

De elektromagnetiske feltene rundt høyspentlinjene er avhengige av spenning, strømstyrke og kabeltype samt -oppheng. Feltenes intensitet avtar med avstanden. Jordkabler, i stedet for luftledning, vil kunne redusere feltene eller flytte feltpåvirkningen til et annet sted, og feltet avtar raskere til siden. Jordkabler har også andre fordeler – i tillegg til de klare estetiske fordelene – som lavere vedlikeholdskostnader, lavere tap og mindre sannsynlighet for ulykker. En ulempe med jordkabler er at man ikke vet hvor de er, og ofte blir de lagt i gangveier. Da er avstanden kort og de elektromagnetiske feltene blir allikevel høye.

I den senere tid er det blitt vanlig å legge kraftige høyspentlinjer langs motorveiene. Hvordan påvirker det sjåførene og kjøringen at de blir utsatt for høy elektromagnetisk stråling over lang tid?

En bolig som ikke ligger ved en høyspentledning vil normalt ha et magnetfelt under 100 nT.

I tabellen nedenfor er det gitt representative magnetfeltverdier ved ulike høyspentledninger med planoppheng.

Sammenheng mellom feltstyrke og avstand for noen ledningstyper. Avstanden er gitt som horisontal avstand fra nærmeste linje. A = strøm i ampere, kV = kiloVolt, nT = nanoTesla:

Basert på tabellen over er det vanskelig å gjette om en bolig har for høye felt. Verdiene er avhengige av hvor mye strøm (ampere) som går gjennom kablene. Det anbefales å få utført målinger for å vite hvilke felt man er utsatt for. I byer er det vanlig å legge høyspentkablene i bakken. Derfor finnes det boligområder i Oslo med ekstremt høye felt, og dette er ukjent for de fleste som bor der. Det anbefales å få målt strålingsnivået før man kjøper seg ny bolig, for mye tyder på at slike boliger vil få redusert verdi i fremtiden; det er ikke så attraktivt å kjøpe bolig med antatt negativ helsepåvirkning som f.eks. doblet risiko for leukemi hos barn.

Det er ikke mulig å skjerme seg mot felt fra høyspentlinjer, bortsett fra å øke avstanden til linjen. Det vil si å flytte linjen eller å flytte huset – eller å flytte fra huset.

Transformatorstasjoner

Transformatorstasjoner benyttes til å transformere spenningen opp eller ned, slik at energioverføringen fra produksjon til forbruk blir mest mulig effektiv. De fleste store transformatorstasjoner er egne bygninger eller er plassert i avgrensede områder. Feltet avtar raskt med avstanden fra kilden. Nettstasjonen er siste leddet i energioverføringskjeden, og her reguleres spenningen ned til forbrukernivå (230 V eller 400 V). Disse stasjonene kan være plassert i frittstående kiosker, i en mast, innendørs i avlåste rom eller under bakkenivå. Magnetfeltet rundt disse kan bli forholdsvis høyt, og dette kommer av en kombinasjon av høye strømstyrker og korte avstander til feltkilden. For en større nettstasjon av denne typen i bynære strøk, kan magnetfeltet være nede på rundt 100 nT ved ca. ti meters avstand fra stasjonens yttervegg. For en mindre nettstasjon i utkanstrøk, kan tilsvarende avstand være fem meter. Verdiene avhenger av mange parametre, og måling er nødvendig for å få vite verdiene. Det vil alltid være høye felt rundt selve høyspentkabelen inn til trafoen.

På grunn av de altfor høye grenseverdiene vi har, tillates nettstasjoner i hus der mennesker bor og arbeider. Dette kan være et stort problem da de fleste er uvitende om de elektromagnetiske feltene de utsettes for. I Sverige har myndighetene bestemt at de ikke vil leie kontorer eller leiligheter i hus med innebygde nettstasjoner, noe som har ført til at man ikke bygger nettstasjonene innomhus. Det er på den siden der lavspentkabelen kommer ut fra nettstasjonen det er høyest elektromagnetisk felt. Det er som oftest vanskelig å gjette hvor denne kommer, så det anbefales å få målt de elektromagnetiske feltene hvis det er en nettstasjon i nærheten av bolig eller arbeidsplass. Dette er også viktig ved kjøp av ny bolig. Det er i dag mange boliger og arbeidsplasser som har transformatorer innomhus. Mange mennesker vil derfor oppleve langt høyere magnetfeltverdier enn den anbefalte grenseverdien på 400 nT som arbeidsgruppen fra juni 2005 (se under «Høyspentlinjer») anbefalte for nyanlegg.

Folkets Strålevern mener arbeidstakere må kunne nekte å ha kontor i nærheten av innendørs trafoer.

Varmekabler

Varmekabler og varmefolier i gulv og tak er i dag vanlige varmekilder. Feltene fra en varmekabel avhenger av om det er en såkalt én-lederkabel eller to-lederkabel. En én-lederkabel består av én leder der strømstyrken er avhengig av lengden og effekten på kabelen. I en to-lederkabel ligger to ledere med noen millimeters avstand i samme kabel. Strømmen gjennom de to lederne er like stor og går i hver sin retning, og magnetfeltene fra de to lederne vil til en viss grad oppheve hverandre. Tidligere la man én-lederkabler overalt. Feltene helt nede på gulvet ved en én-lederkabel kan komme opp i 30 000 nT. Feltene avtar med avstand fra gulvet, og gjennomsnittsverdier målt 0,5 meter over gulvet er henholdsvis ca. 1 500 nT for én-lederkabler og ca. 50 nT for to-lederkabler. Feltene fra én-lederkabel kan måles i flere etasjer over gulvet med kablene i. Magnetfeltene forsvinner når varmekablene er slått av eller når termostaten slår ut. Feltstyrken fra varmefolier ligger som regel mellom feltet fra én-lederkabler og to-lederkabler. Til sammenligning er normalt nivå for magnetfeltet i norske boliger uten varmekabler, og som samtidig er langt unna kraftledninger, 10-100 nT.

Folkets Strålevern anbefaler at man i barnehager med én-lederkabler vurderer tiltak for å redusere barnas eksponering, enten ved å termostatstyre varmekablene eller slå av kablene når barna leker på gulvet. Bruk heller andre oppvarmingskilder. Folkets Strålevern mener varmekabler burde forbys i barnehager. Nær gulvet, der barna leker det meste av dagen, er feltet fra to-lederkabler også for høyt. Mange familier har hus med varmekabler i hele sokkeletasjen, og det er som regel én-lederkabler som brukes på store flater. Dette gir høye felt i rommene i sokkeletasjen, og det er spesielt uheldig for de som har soverom der, men det fører også til høye felt i etasjene over. Har man én-lederkabler i huset, kan man minimere eksponeringen ved å ha på strømmen kun når huset er tomt for mennesker. For deg som planlegger å bygge ny bolig, er vannbåren varme tingen, men sentralen for denne bør ikke plasseres i nærheten av soveplasser.

Varmekabler på bad er vanligvis to-lederkabler, som har blitt brukt de seneste 20-30 årene på små gulv. Dette kan raskt måles, hvis man er i tvil. Slike kabler er ikke noe stort problem siden man oppholder seg i kortere perioder på badet. For dem som er ekstra følsomme, kan man enkelt og greit slå av strømmen til varmekablene mens man er på badet.

Varmekabler brukes ofte som salgsargument i annonser, men denne trenden vil kanskje snu når flere får kunnskap om EMF og hvilke skadevirkninger de har. Folkets Strålevern anbefaler folk å kjøpe hus uten varmekabler. I byer er det utstrakt bruk av varmekabler i fortau. Dette påvirker de som går der, de som har arbeidsplassen sin i nærheten og de som bor i huset. Nye varmekabler kan ikke legges uten å bryte den nye anbefalte grensen på 400 nT.

Husholdningsapparater og klokkeradioer

En rekke husholdningsapparater avgir felt mellom 1-10 µT i arbeids- og oppholdsavstand. Apparater tilkoblet jordet stikkontakt vil ha lavere elektrisk felt enn ujordet utstyr. Når det gjelder husholdningsapparater og annet utstyr i hjemmet og på arbeidsplassen, kan man gjøre mye for å redusere belastning fra EMF. De aller fleste oppplever ikke problemer med husholdningsapparater, men det er lurt å være klar over eventuelle problemer slik at en kan være i stand til å koble f.eks. hodepine til mye arbeid foran komfyren. Komfyren avgir relativt høye felt, og derfor er det lurt å spise lengst mulig unna komfyren. Induksjonskomfyrer har veldig høye felt, kjeramiske topper er noe bedre og de gamle komfyrene avgir lavest felt. Gass avgir ingen felt, og er derfor et suverent alternativ.

Amerikanerne drev tidligere studier av brystkreft i elektrifiserte land. De hadde sterk mistanke om at dette kunne skyldes komfyrer.

Håndholdte apparater, f.eks. hårføner og barbermaskin, har kraftige felt, men de avtar fort med avstand. Dessuten brukes de kun i kortere perioder.

Musikkanlegg har relativt høye felt som også avtar raskt med avstand. Det bør være minst tre til fem meters avstand til soveplassen.

Støvsugeren omgis også av ganske kraftige felt. Sentralstøvsuger er et godt alternativ, og den sørger også for et bedre inneklima.

Strykejern har også relativt kraftig felt i nær omkrets.

Klokkeradioer har et kraftig elektromagnetisk felt rundt seg. Det er spesielt uheldig med klokkeradio på grunn av dens naturlige plassering nærme hodet; den står og stråler hele natten. Det viktigste er å ha et best mulig strålemiljø der man oppholder seg i lengre perioder. Når vi sover har kroppen i tillegg de fleste «beskyttelsesmekanismer» på lavnivå, og påvirkningen fra klokkeradioens felt blir derfor ekstra uheldig. Typiske plager er urolig søvn, sovevansker, hodepine og at en føler seg uopplagt om morgenen, til tross for nok timer med «søvn». Det bør være tre til fem meters avstand til klokkeradioen for å komme klar av feltene. Det beste er å levere klokkeradioen til resirkulering og heller hente frem igjen den gamle vekkerklokken.

Lavvoltslamper, lysstoffrør, transformatorer og ladere

De fleste er ikke klar over at det er tildels kraftige felt rundt disse kildene, noe som gjør at en bør holde seg to til fem meter unna. I mange leselamper er det innebygd transformator, og man sitter naturlig nok like i nærheten av leselampen. Også mange arbeidslamper har transformatorer, mange med tranformatoren liggende ved siden på pulten. Sparepærer sparer energi, men siden det i realiteten er små lysstoffrør bør man ikke bruke disse i arbeidslamper eller lamper i nærheten av soveplass eller andre steder man oppholder seg i lengre perioder. Her anbefales det å ta tilbake lamper med 60 W glødepærer, eller bruke LED-pærer. Vær også oppmerksom på at sparepærene inneholder kvikksølv, så sørg for at de blir levert til godkjent oppsamlingsplass for spesialavfall.

Ved arbeidsplassen har mange ofte en samling av transformatorer; til høyttalere, skriver, skanner, mobillader, osv. Det er derfor lurt å rydde arbeidsplassen slik at disse kommer minst to meter unna der man sitter. Det er også viktig å se til at det ikke er transformatorlamper ved soveplassen, eller utstyr som ligger til lading nær soveplassen. Det er svært vanlig med downlights i taket. Det finnes downlights med vanlige pærer, men i de fleste oppleggene er det tranformatorer bygget inn i taket. Det trenger ikke være noe problem i rommet man har lyset, men det er viktig å sjekke at tranformatorene ikke er plassert rett under senger i etasjen over. I mange butikklokaler er det vanlig med mange downlights i taket og store tranformatorer. Det bør man være klar over hvis man har leilighet over et butikk- eller industrilokale. Lysstoffrør inneholder også transformator. Lysstoffrør i taket kan i mange tilfeller være langt nok unna, men ofte blir man påvirket av lysstoffrør fra etasjen under seg selv. Dette kan være et stort problem for leiligheter i etasjen over butikklokaler. Mange reagerer også på flimringen fra lysstoffrørene.

Rundt jernkjernetransformatorer (de tunge transformatorene) er det et mye sterkere magnetisk felt enn rundt elektroniske transformatorer, men de elektroniske tranformatorene eller laderne lager forstyrrelse (rippel) i strømnettet. Med mye elektronisk utstyr i huset blir det ikke lenger en sinuskurve med 50Hz frekvens, men en tett hakkete kurve. Dette kan være et stort problem for mange.

De fleste forstår at det ligger en konflikt mellom initiativer for energisparing, EMF og forurensning. Det blir spennende å se om myndighetene klarer å forholde seg til tre problemstillinger på en gang.

PC og TV

De gamle bilderørskjermene hadde høye elektromagnetiske felt. Det var viktig å sitte flere meter unna, noe som var vanskelig med en PC-skjerm. Lange økter foran skjermen var i mange tilfeller årsak til el-overfølsomhet/allergi. TV- og PC-felt går gjennom vegger, så en sengeplass på andre siden av veggen er derfor ingen god ide. I dag er alle disse «monstrene» på vei ut av hjem og arbeidsplasser, og godt er det! Man kan imidlertid titt og ofte lese om firmaer som gir bort gammelt PC-utstyr til skoler. I klasserommene sitter elevene ganske tett, og de får stråling fra flere enn sin egen skjerm. Det burde derfor forbys gamle bildeskjermer i skolen! Dagens flatskjermer er et mye bedre alternativ. Mange har merket en radikal bedring av f.eks. hodepine ved bytte til flatskjerm. Det er små forskjeller fra leverandør til leverandør, og med dagens lave priser på flatskjermer mener Folkets Strålevern at dette bør prioriteres så snart som mulig. Harddisken på PC-en avgir også relativt høye felt. Den bør plasseres minst to meter unna der man sitter. Det er også viktig å bruke jordet stikkontakt på alt musikk- og PC-utstyr.